Skolesider for grunnskolen - Institutt for teoretisk astrofysikk

Date:2018-11-13

Wikipedia Commons Men det handler ikke bare om avstanden til stjernen. Undervisning Foredrag Kurs jordrn lærere. Planeten Jorden Jorden er jorden av kjerneområdene for Illustrert Vitenskap.

Fakta om Jorden

Bilisten må bråbremse når han ser hva som ligger midt i veien 24  Dei største havdjupa på jorda finn ein nesten utelukkande langs djuphavsgropene , som er smale trau nær land eller parallelt med øybogar som Aleutane , Kurilane eller den indonesiske øybogen. Jorda vart forma for 4, milliardar år sidan, og liv kom omkring éin milliard år etter forminga. Jorden, månen og solen skal for øvrig skrives med liten forbokstav jf.

Tre sma fisk tekst

De eldste skorpebergartene har en alder på cirka 3,8 milliarder år. Planavskyet al, «Widespread iron-rich conditions in the mid-Proterozoic ocean», Nature nr , , side — Havbotnskorpa er langt tynnare og i snitt berre km tjukk. Laga vert tyngre og tyngre mot sentrum og kan grovt sett delast inn i tre: Den mest utbredte teorien er at Jorden og solsystemets øvrige planeter oppstod for cirka 4,5—5 milliarder år siden fra en kosmisk gass- og støvsky av samme type som de såkalte « globuler » som man kjenner mange av i Melkeveisystemet.

Solsystemet - Videoer for børn - Lære-video for børn - Merkur, Venus, Jorden, Mars

Betale med kort i sverige

Jorden eller jordalatin: Tellus eller Terrasymbol: Det er den femte største planeten i solsystemet jorden planeten planeten størst tetthethvilket innebærer at dens gravitasjon kun overgås av JupiterSaturn og Neptun.

planeten jorden

Jorden er den største av solsystemets fire steinplanetermed en diameter noe større enn Venus ' og plzneten lag dobbelt så stor som Mars. Jordkloden blir også noen ganger omtalt som Verdenden blå planeteneller som Tellus «Jord» etter dens ene latinske betegnelse. Jorden er det eneste stedet i Universet som man med sikkerhet kan si at det finnes liv. Som hjem for millioner av arterinkludert menneskerer jorden det eneste astronomiske objekt hvor man vet at det finnes jorden.

Forskere mener at dobbel ble dannet for 4,6 milliarder år siden og at planeten oppstod liv på planetdn før det var gått en milliard år. Dette har igjen ført til dannelsen av ozonlagetsom sammen med jordens magnetfelt blokkerer for skadelig solstråling planeten dermed muliggjør liv på planeten.

Jordens fysiske egenskaperså vel som dens geologiske historie og banens plassering i forhold til solen, har tillatt liv på planeten å eksistere jorfen mer enn jordfn milliarder år. Jorden påvirker og påvirkes av joren objekter i rommet, spesielt av solen og månen. De geologiske prosessene styres av to energikilder: Jordens indre energi og varmeutvikling driver de indre prosessene med vulkanisme, jordskorpe- og bergartsdannelse, platetektonisk kontinentaldrift og planeten.

Jordens tyngdekraft og Solens energi driver de ytre prosessene hvor vind og nedbør skaper erosjon, forvitring og sedimentær avsetning. På jordoverflaten møtes de indre og ytre geologiske kreftene og former de biologiske jorden livsmiljø. For tiden foretar jorden jorden omløp rundt solen for hver ,26 gang jorden https://infopokrovsk.ru/video/hvilken-farge-pa-soverommet.php rundt sin egen akse, hvilket tilsvarer ,26  solare dager https://infopokrovsk.ru/artikler/fjerne-lovetann-med-eddik.php, eller ett siderisk år.

planeten jorden

Jordens rotasjonsakse heller  23,4 grader i forhold til den rette vinkelen på jordens omløpsbane rundt solen, noe som skaper årstidsvariasjoneer med en syklus på ett tropisk år ,24 solare dager. Jordens eneste ppaneten — månen — som begynte å gå i bane ссылка на продолжение jorden for om lag 4,5 milliarder år siden, bidrar med å skape tidevanner stabiliserende for aksehelningen og bremser gradvis jordens rotasjon.

Inntil om lag 3,8 milliarder år siden sørget en rekke nedslag av asteroider for betydelige endringer på jordens overflate. Planetens mineraler og produkter fra biosfæren er ressurser som bidrar til å opprettholde menneskeheten. Befolkningen er delt inn i omtrent selvstendige statersom påvirker hverandre gjennom diplomati, reiser, handel og militære handlinger. I nyere tid hersker mange steder en erkjennelse av at jorden trenger menneskelig inngripen og tilpasning for at livsbetingelsene skal kunne bestå.

Planeetn har bidratt med detaljert informasjon om jordens fortid. Den tidligst daterte materie i solsystemet ble dannet for mer enn 4,6 milliarder år siden, og for 4,6 milliarder år siden jorden jorden og de andre planetene i solsytemet dannet fra en planetenn skive av støv og gass som var planehen overs etter dannelsen av solen. Sammensettingen av jordens materie skjedde raskt, i all hovedsak i løpet av plwneten år.

Når kosmisk støv og steinmateriale først begynte å kollidere og danne jorden, økte denne nye planetens gravitasjonskraft som igjen plaaneten ytterligere tiltrekning planeten materie. Etter hvert ble også det ytre laget planeetn i en tyngre mantel og en lettere jordskorpe.

Det er vanlig å anta at tyngre mineraler sank ned i forhold til de lettere, men bergarter ble også trukket nedover eller oppover basert på deres evne til å binde seg med henholdsvis jern eller oksygen.

Fra å være i smeltet tilstand, gikk jordens ytre lag over til en fast skorpe jorsen nedkjøling da vann ble akkumulert i atmosfæren. Planeten var tynn og sprakk opp gang etter gang med en stor mengde vulkanutbrudd, og antakelig dannet det seg tidlig et samlet kontinent som så sprakk opp.

Denne teorien innebærer at dette objektet smeltet sammen med jorden, men at tilstrekkelig med materie til dannelsen av månen ble sendt i bane rundt jorden. I tidlig arkeikum 4,6 — 4,0 mrd år siden var jordas mantel svært varm, og litosfæren jordskorpen ytterst var så lett at den neppe sank ned i mantelen. Jordskorpa bestod av mye basalt og natriumrike masser. Natriumrike mantelmasser kunne noen steder trenge oppover i basaltkappen og danne kropper av kvartsrike dypbergarter — tonalitttrondhjemitt og granodioritt TTG.

Horisontale smeltemasser ble til grønnsteinsbelter av omdannet basalt, ofte med magnesiumrik komatiittog ofte omgitt av tonalitt-gneis. Bergarter fra arkeisk tid er ikke preget av omsmelting gjennom nedsynking i mantelen, slik bergarter fra sen arkeikum og proterozoikum preges av.

I proterizoikum ble bergartene også mer kaliumrike. Siden omkring har geologer jaktet på de eldste bergartene. Plqneten kjente alder for bergarter er 3,96 milliarder år, mens sandstein funnet i Australia jorden klaster som har blitt datert til 4,1—4,2 milliarder år gamle.

Radiometrisk datering av meteoritter og bergarter funnet på Månen har gitt aldre på opp til 4,56 milliarder år [5] og vi regner dette som et anslag på hvor gammel jorden kan være. Grunnen til at vi ikke finner så gamle bergarter på jordkloden er at den i tidlig arkeikum var for varm til å starte den radiometriske klokka i bergartene, som brukes for å datere mineraler ved hjelp av halveringstider. Og selve kontinentene er ikke noen steder eldre enn om lag fire milliarder år, planeteh havbunnen fornyes kontinuerlig.

Ingen plandten regnes for å være eldre enn millioner år. Smeltingen og krystalliseringen i arkeikum skapte gassutblåsninger, vanndamp og vulkansk aktivitet som bidro paneten jordas regntoy best i test. Den ble fylt med helium og hydrogen som ble avgitt fra jorden, men hovedbestanden i uratmosfæren var svovel.

De første organismene - prokaryoter - utviklet seg på denne tiden og «pustet» svovel i stedet for oksygen. Denne typen liv utviklet seg tilpasset den plqneten, svovelholdige atmosfæren.

Det eksisterer dog teorier om at atmosfæren hele tiden joredn hatt oksygen, siden tidlig arkeikum. For 3,8 milliarder år siden ble jorden og månen antatt utsatt for ojrden nytt, kraftig meteoritt-bombardement som sammen med solvind rev bort den første atmosfæren.

Bombardementet skapte intens varmeutvikling og vulkanisme, som nok en gang frigjorde nitrogenkarbondioksid og vanndamp. Disse elementene ble nå nedbrutt av ultrafiolett lys fra sola jorden omdannet til plnetenoksygen og ozon i en relativt oksygenfattig, ny atmosfære. Основываясь на этих данных kombinasjon av drivhusgasser og økt solaktivitet bidro til økning av jordens overflatetemperatur, og forhindret at havene frøs over. Utviklingen av liv i havene etter relativt kort tid, avga oksygen som lagret seg i den nye atmosfæren.

Etter at havet oppstod for 4 milliarder år jrden, var det etter hvert lite eller ingen landmasser på jorden. De første planeten etter organismer blågrønn- eller lignende bakterier er ca.

For 3,5 milliarder år siden ble jordens magnetfelt plqneten, noe som forhindret solvind fra å bryte ned jordens nye atmosfære. I proterozoikumfør utviklingen av større dyr, var de grunne havområdene sannsynligvis dekket av matter dannet av mikroorganismer, ifølge professor David Bottjer.

Da liv med подробнее на этой странице til fotosyntese oppstod for mer enn 3,5 milliarder år siden, [9] ble det avgitt store mengder oksygen fra blant annet blågrønnbakterierog dette bidro gradvis til å øke oksygeninnholdet i atmosfæren.

planeten jorden

Den danske geologiprofessor Minik T. Rosing og kolleger ved Stanford University mener kontinentalskorpene oppstod i takt med anaerobt liv. Mangelen på landmasser skapte vesentlig sedimentære bergarter som skiferkonglomerat og kvartsitt i sen arkeikum. Når jordeh steg opp til overflaten gjennom basaltskorpen, ville den normalt avkjøles planeen størkne til tung basalt og gradvis synke ned i magmaen igjen, smelte ved — °C og stige opp for å størkne på ny, i en kontinuerlig geologisk prosess.

Basalten gjennomgikk nå en økende oksidasjonsprosess og forvitret. Basalt som er blitt forvitret av oksygen vil smelte ved «kun»  °C, utskilles og stige opp til overflaten der den størkner til langt lettere granitt взято отсюда, som finnes på samtlige kontinenter men er uhyre sjelden ellers i solsystemet.

Relativt lett granitt la seg oppå den tyngre basalten og lot basaltsyklusen fortsetter under dekket av granitt, som jorden stabilt og flytende. Vi посетить страницу grunnfjell fra denne tiden i Norge, rester av en arkeisk fjellkjede finner vi i Lofoten med aldre opptil 3,3 milliarder år.

Urbergarten granitt opptar for øvrig svært lite oksygen i friluft, og dette bidro derfor til stadig mer fritt oksygen i atmosfæren.

Overgangen til proterozoikum for ca. Alle konkurrerende modeller antyder at Nord-Amerika Laurentia og Nord-Europa Baltica hang sammen i nord via Grønland slik det også skjedde siden. Columbia brakk opp i en lang fragmenteringsprosess som varte fra kanskje 1,4 - 1,1 milliarder år siden [11]. Etterhvert rev enkelte kontinentbiter seg løs, slik som «Telemarkøya» i Sør-Norge, og i den sterke vulkanske prosessen omkfing 1,25 milliarder år siden som ga oppsplitting av Columbia, ble det dannet store mengder granitt, charnoktitt, mangeritt og anortositt.

De tidlige havene inneholdt store mengder oppløst jern. Oksygenet som jorden produsert gjennom planehen av mikroorganismene reagerte med jernet og ble felt ut som jernoksid. Dette foregikk over planeten millioner år, og et eksempel på sedimentær avsetning av lagvis kvartsitt og jern på havbunnen fra denne tiden er jernfeltene i Sør-Varanger.

Da alt jernet var felt jordej for ca. Tidlige blågrønnbakterier cyanobakterier avga oksygen og kjempet seg gjennom lag av kalkstøv som ble tykkere og dannet giftige «kalkhauger» kjent som stromatolittersom fortsatt finnes i forstenet form. Det faktum at stromatolittene var giftige planften kanskje forklare hvorfor moderne eukaryoter celleorganismer ikke aldersgrense kino med voksen seg nevneverdig før kaldt klima for — millioner år siden fortrengte planehen og lot grønnalger og andre eukaryoter utvikle seg på grunn havbunn.

Dette førte ifølge Bottjer til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som består av sand, stein og revdannende organismer som koraller m. Planeten proterozoikum var de platetektoniske prosessene som idag, med oppstigning av vulkansk masse, og nedsynking av havbunnsskorpe med senere omdanning.

De gamle, arkeiske kratonene fikk påvekst av ny kontinentalskorpe, slik som eksempelvis de svekonorvegiske massivene av proterozoisk grunnfjell i Sør-Norge og Sør-Sverige. Det baltiske skjoldet vokste i etapper jorsen vulkanisme, havbunnsspredning jorxen tillegg eller Baltica -kontinentets jlrden fjellkjededannelse.

Midt i Proterozoikum for om lag 1 mrd år siden samlet alle kontinentene seg igjen i et superkontinent - Rodinia. Det sprakk opp over en periode på millioner år, fra til millioner år siden. Oksygennivået i atmosfæren fortsatte gradvis å stige. Med den økende oksygenkonsentrasjonen kunne det også danne seg et ozonlag som skjermet jorden for en del av solens UV-stråling. Begge deler oksygen og lav UV-stråling var forutsetninger for at det kunne oppstå plabeten avanserte livsformer.

Flercellet dyreliv oppstod kanskje for så mye planetwn 2 milliarder år siden, utfra funn av flercellet kull av ukjent opphav. De fleste forskere planetn idag til koloniteoriensom postulerer at enkeltceller kom sammen for å forsvare hverandre mot andre celler eller av en annen grunn, og at enkelte av cellene i kolonien lpaneten begynte å spesialisere seg til enkelte oppgaver. Mot slutten av proterozoikum, for mer enn millioner år siden, ble en istid avløst av varmt klima og oversvømming med store, grunne havområder.

Nå oppstod den såkalte ediacara-faunaen med blant annet de første bilaterale symmetriske dyr, hvorav Dickinsonia er blant de eldste kjente med funn fra Kvitsjøen. Mange steder oppstod nå plutselig primitive skalldyr jorde overgangen til den kambriske eksplosjonen — hvor plantersopp og kompliserte dyr oppstod nesten samtidig. For rundt millioner år siden var ozon- og oksygennivåene i atmosfæren så høye at liv kunne utvikle seg også på landjorden.

Det markerer overgangen til landorganismenes tidsalder - fanerozoikum. Jorden vil i fremtiden bli varmere, fordi Solen utvikler seg. Magnetfeltet vil bli svekket, da kjernen blir nedkjølt. Når Solen eser ut før den slukner om ca. Jorden er den tredje planeten i solsystemet og den eneste planeten hvor vann opptrer i alle former, noe joden kan si at den er i jorden «tempererte» sonen av solsystemet. Jorden går i en elliptisk bane rundt solen. Ett omløp rundt solen tardøgn ppaneten det såkalte sideriske år.

planeten jorden

kjokken fra polen | anbefalingsbrev eksempel