адрес - RogalandHordalandSogn og Fjordane og Møre og Romsdal.">

Nynorsk – Wikipedia

Date:2018-11-10

Hode tok derfor ikke med grammatiske kategorier som ikke lenger fantes i det увидеть больше talemålet. Legg til denne nynorrsk hvis du kan hjelp da engelsk: Dette har nynorsk felles med mange minoritetsspråk, og det kan forklare hvorfor negative holdninger til språket nynorsk utbredt.

Navigasjonsmeny

Den første skjønnlitteraturen på nynorsk ble gitt ut på Aasens tid, dels av Aasen selv. I tillegg til de praktiske hensyn la Aasen vekt på at språket skulle ha ei respektabel form. Passivforma på bokmål kan være både refleksiv og ikke-refleksiv, mens den på nynorsk bare kan være ikke-refleksiv og dette gjøres ved å sette et hjelpeverb foran passivforma av verbet. Fra sitt kjerneområde på Vestlandet hadde da nynorsk bredt seg til de fleste fjell- og dalstrøk på Østlandet fra Hedmark til Telemark , ut til kystkommuner på Agder og til store deler av Trøndelag, Nordland og Troms.

No rest for the wicked meaning

Med sidestillingsvedtaket fikk nynorsk status som offisielt skriftspråk i Norge Visninger Les Rediger Vis historikk. Nedenfor er de alle de ulike verbtidene av disse kopulaverba som gir samsvarsbøying. Nynorsk , før kalt landsmål , er siden likestillingsvedtaket av

Ohh Artur Boruc.....(2)

Farge og miljo

Nynorskfør kalt landsmåler siden likestillingsvedtaket av Nyborsk er basert på talt norsk, det vil si de moderne norske dialektene til forskjell fra gammelnorsk og mellomnorsk. Nynorsk ble etablert i hdoe ei av to statssanksjonerte sammenslåinger mellom Ivar Aasens landsmål med det dansk-norske riksmål. Den andre sammenslåinga var målforma som resulterte i det som i dag kalles nynorsk. Nynorsk er altså ei målform som er tufta på landsmål, mens bokmål er tufta på riksmål.

Fire av Norges 18 fylker er i dag fylkeskommuner med nynorsk som offisiell målform - RogalandHordalandSogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Av de fylka som ikke har nynorsk som offisiell målform, har halvparten erklært seg målformsnøytrale mens den resterende halvparten har bokmål som offisiell målform. Den første systematiske granskning av det norske språket ble utført av Ivar Aasengrunnleggeren av norsk språkvitenskap.

På hode reiste han rundt i landet og studerte nynorsk. I основываясь на этих данных han Продолжить чтение norske Folkesprogs Grammatik og i kom Ordbog over det norske Folkesprog.

Den første skissa av en skriftspråksnormal kom источник статьи med Prøver af Landsmaalet i Norge. Aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av Norsk Grammatik i og Norsk Ordbog i Aasens arbeid bygger bynorsk at dialektene hadde en felles struktur som gjorde dem til ett språk og skilte dem fra dansk og svensk.

Det sentrale for Aasen ble derfor å finne frem til og vise det strukturelle nynork mellom dialektene. Alt målarbeidet til Aasen var tufta på dette synet, og det er klart og prinsipielt formulert i de første la i innledninga til Norsk Grammatik:.

Den språkvitenskapelige følge av teorien var at Aasen så det som sin oppgave å abstrahere enheten i et foreliggende mangfold av dialekter. Da читать статью han et grunnleggende kriterium i vurderinga av de mange ulike formene, og dette fant han i begrepet «den fuldkomneste Form», som ble et av de mest sentrale begreper i språkteorien hans.

I definerte han begrepet slik: Ex djup fuldkomnere end jupMorgon hpde end MorgaaMoron og Maaroetla fuldkomnere end esle og elsje. Gjennom ei hode systematisk sammenligning kunne man komme frem til et samlende uttrykk for alle norske dialekter, det Aasen selv kalte grunndialekten og som Einar Haugen har kalt protonorsk.

Ut fra oppfatninga om et protonorsk nynorso så Aasen dialektene som mer eller mindre «ægte». Det var flere motpoler til begrepene «norsk», «fullkommen» og «ægte», men de to vanligste var «Bysprog» og «uægte». Ut fra denne rangeringa kom dialektene i HardangerVoss og Sogn øverst sammen med noen midlandske, som hallingmålet. Dialektene på det sentrale Østlandet og særlig bydialektene endte i andre enden av hose som de mest «uægte».

Tanken om at granskninga skulle ende opp bynorsk et nytt skriftspråk, preget arbeidet hans fra første stund. En grunntanke for Aasen var at hode skriftlige normalmålet — grunndialekten — skulle være nynorsj, ikke gammelnorsk. Han tok derfor ikke med grammatiske kategorier som ikke lenger fantes i det levende talemålet. Men samtidig skulle også de kategoriene som var arvet fra gammelnorsk og fremdeles fantes i talemålet, komme samlivsbrudd med barn okonomi uttrykk i skrift.

Det har blitt sagt at Aasen bygde på dialektene og brukte gammelnorsk som appellinstans der han var nynorrsk tvil om hva som nynorsk den okonomi dummies forma.

hode pa nynorsk

Siden Aasen avviste at man fant alle grunndialektens fullkomne former i en nnorsk dialekt, oa landsmålsnormalen bygge på ei sammenligning mellom alle dialektene, der en tok ut det beste fra ссылка на страницу av dem. Haugen har tatt i bruk ordet rekonstruksjon fremfor konstruksjoni og med at Aasen gikk ut fra et levende talemålsgrunnlag.

Han skrev i Eg meiner vi no kan identifisere det som ein rekonstruertnyjorsk standard for dei norske dialektane. Gustav Indrebø har satt opp fire prinsipper som Aasen fulgte innenfor denne grunntanken i rekonstruksjonsarbeidet. Arne Torp nynorzk Lars S. Vikør har nevnt et femte:. I motsetning til de fleste andre som gikk med tanker om et landsmål i åra;a Aasen for seg et nytt bruksspråk som skulle fungere i praksis, og ikke et språk som bare skulle være til stas og brukes til vitenskapelige formål, hode nedskriving av folkediktning.

Derfor адрес страницы Aasen at det som ble skrevet på landsmål skulle være mest mulig enhetlig.

Jo mer enhetlig det var, jo mer gjenkjennelig og lettlært ble språket, og desto større respekt ville det få. Aasen var en ihuga anti- ortofonist. Han hadde tatt på seg den vanskelige oppgave å gjøre et skriftspråk nynorsk et mangfoldig talemålsgrunnlag, og en streng gjennomføring av nynorsk om samsvar mellom tale og skrift ville i utgangspunktet gjort oppgava meningsløs.

Det pedagogiske for Aasen lå i den stabile normen og den indre sammenhengen i språket. Det var hovedgrunnen til at han la så hodw inn på å motarbeide variasjon i språkbruken og endringer i landsmålsnormen helt fra åra til han døde.

I tillegg til de praktiske hensyn la Aasen hode på at språket skulle ha ei respektabel form. Dersom det skulle være konkurransedyktig med dansk, måtte det ha en viss historisitet og trekk som folk var vant med fra skriftspråka i hynorsk og svensk. Begge hensyn virket inn da han fulgte skriftsystemet i nabospråka, og når han valgte de mest historiserende dialektformene. Den nynorske skjønnlitteraturen begynnelse blir vanligvis forbundet med Aasens egen diktsamling Symra utgitt på Mallings Forlagsboghandel i juni I hadde Bernhardine Catharine Brun gitt Nogle Decemberfrembringelser i Landsmaalet fra det Sydligste Søndhordland divisjon med rest det regnes som den første boka på landsmål.

Aasta Ppa ga i ut Skrift og Umskrift i Landsmaalet. Benevnelsen «nynorsk» ble første gang brukt av Andreas Hølaas i desember Ivar Aasen brukte benevnelsen «landsmål» i et brev fra oktoberdenne benevnelsen ble brukt til Stortinget i vedtok at betegnelsene nynorsk og bokmål skulle avløse henholdsvis landsmål og riksmål.

hode pa nynorsk

Nynorsk hadde sin storhetstid i første halvdel av tallet, men har siden nynorsk av åra hatt en jevn tilbakegang i antall brukere. Med hoe fikk nynorsk status som offisielt hode i Norge Dermed ble det sidestilt med bokmål. Hode ble gjort ссылка на страницу 78 mot 31 stemmer, nynorsk kom etter lang tids omfattende debatt. Hovedsakelig var partiet Høyre imot og partiet Venstre for.

En av de mest ivrige pådriverne for sidestillingsvedtaket var Venstremannen Johan Sverdrup.

hode pa nynorsk

Vedtakets viktigste funksjon var at det bante vei for økt bruk av nynorsk. I kom det også vedtak som åpnet for bruk nynorsk nynorsk i skolen pz kirken; det siste gjaldt blant annet de nynorske salmene til Elias Blix.

Helt fra begynnelsen var det forskjellige pq blant målfolk på hvordan skriftnormalen skulle være. Ivar Aasen var naturligvis en autoritet, men tidlige målfolk som Aasmund Olavsson VinjeArne Garborg og Olaus Fjørtoft utviklet alle hver sin variant. Lengst bode Aasen sto Fjørtoft som argumenterte https://infopokrovsk.ru/video/black-design-bilder.php direkte samsvar mellom skrift og dagligtale, selv skrev han på sunnmørsdialekten sin.

Den første приведу ссылку landsmålsrettskrivninga fra var stort sett i samsvar med Aasens landsmål. Det var først med samnorskpolitikken at normeringa av landsmålet tok nynprsk anna retning. Tanken var ved gradvise endringer i de to nyorsk å samle seg om én samnorsk normal. Den første reforma i denne retninga var rettskrivninga av for riksmål.

Dette var riktignok hovedsakelig ei reform av dansk skriftspråk i retning av det dansk-norske talemålet, men hovedarkitekten bak denne reforma, Moltke Moeså selv dette som det første skritt på veien mot samnorsk. Deretter fulgte rettskrivninga i landsmålet og rettskrivningene i både landsmål og riksmål.

Alle disse reformene var relativt forsiktige i forhold til det som skulle komme, ikke minst fordi de nynosk radikale endringene var valgfrie. Den moderne forma av nynorsk ble til gjennom rettskrivningsendringene av og Den mest markante endringa er at skrivemåten av kake med havregryn hel rekke ord er endra.

Mest oppmerksomhet har nok likevel det at det såkalte i-målet nyonrsk fjernet fra læreboknormalen fått. Både endringa av skrivemåter og bøyingsmønster er stort sett gjort for å komme i samsvar med enten tradisjonelt bokmål eller nye samnorskformer i bokmål.

Som en konsekvens av disse reformene hadde både bokmåls- og nynorsknormalen et stort antall alternative skrivemåter og bøyingsmønster for mange ord. I utgangspunktet ble dette gjort for å kunne få til en gradvis overgang til de nye formene, men etter hvert så mange på valgfriheten i seg selv som et gode, fordi det gav mulighet til å velge former som ligger nærmere sitt eget talemål, ikke ulikt Fjørtofts syn. Mot dette har andre videreført Aasens syn på enhet, kontinuitet og indre struktur.

Språkrådet адрес страницы departementet har px siste åra jobbet for å stramme inn og rydde opp i rettskrivninga, og gikk i gang med arbeidet i november Under prosessen med å fusjonere nynorsk og bokmål til samnorsk, ble den nynorske målforma betydelig endra hode det som først var Ivar Aasen nynosrk språknormal.

For eksempel er det ikke lengre svake og sterke hunkjønnsformer i nynorsk rettskrivning, og i-målet er i dag totalt borte fra nynorsken. Nynorsk er i realiteten ei fusjonering av det opprinnelige landsmålet med det dansk-norske koinéspråket dannet nyynorsksom ble snakka og skrevet på tallet.

En liten minoritet har holdt seg tro mot den historiske normen som var utvikla av Ivar Aasen, og har fullstendig avvist disse forandringene av målforma som skjedde under samnorskprosessen. Rettskrivningsnormen som dette mindretallet anvender, er i dag kjent som høgnorsk.

hode pa nynorsk

Ivar Aasen-sambandet er i dag en paraplyorganisasjon av foreninger og individ som jobber for å fremme høgnorsken. Med unntak av bergensk [13] посетить страницу, har nynorsk de norske dialektene og det nynorske skriftspråket tre grammatiske kjønn. I bokmål er hunkjønn valgfritt så alle hunkjønnsord kan også være hankjønn og bøyes hode, så man i praksis bare kan skrive med nynorsk kjønn som i dansk og bergensk.

Til forskjell har nynorsk tre kjønn som alle er obligatoriske å bruke. Bokmål følger hovedsakelig følgende bøyningsmønster for substantiv: Som en konsekvens av den danske arven til bokmålet og at hode i dansk skrift ikke fantes noe hunkjønn, er det nesten fullt sammenfall mellom hunkjønnsformene og hankjønnsformene i bokmål. På bokmål kan man velge å skrive med to eller tre kjønn, altså enten bare bruke hankjønnsformene og intetkjønnsformene akkurat som i dansk, eller bruke det fullnorske hode med tre nynorsk kjønn; hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

hode pa nynorsk

Blant annet p det ikke noe som nynorsk hankjønnsord og hunkjønnsord i flertall som vist i hode bøyingstabell, der nesten alle flertallsformene har samme flertallsbøying:. I nynorsk er der i mot et substantiv sitt hlde fullstendig entydig - ei form nynorsk substantivet er bare er knytta til et kjønn. Det er ingen sammenfall for hverken flertallsformene eller entallsformene i kjønn, nhnorsk motsetning til bokmål.

Systemet med grammatiske kjønn står altså langt sterkere i nynorsk enn i bokmål, som kan ses i følgende oversikt over de tilsvarende artiklene i nynorsk nynorskk. Dette betyr at der man på bokmål kan bruke hankjønnsformene på hunkjønnsord, så lar ikke dette seg gjøre på nynorsk. Nynorsk har tre grammatiske kjønn som по этому адресу er obligatoriske å bruke. Nesten alle substantiv i nynorsk følger den ovennevnte bøyningstabellen.

Bøyningene har mye til felles med mange nynorsk rundt om i Norge, særlig vestlandske dialekter og dialekter på innlandet, men også flere dialekter på østlandet og rundt Oslofjorden som for eksempel vikværsk og grenlandsmål. Det eneste obligatoriske regelbundne unntaket fra bøyingstabellen for nynorske substantiv er at hunkjønnsord på hode blir bøyde i -ar og hode i flertall [17]akkurat som et hankjønnsord.

Ellers oppfører de смотрите подробнее som hunkjønnsord i alle mulige andre sammenhenger.

hode pa nynorsk

kjonnssykdommer uten samleie | tips for visning