Dynekilen – Store norske leksikon

Date:2018-11-11

Der underrettet han ledelsen om at svenskenes flytebro måtte ødelegges, og at han ved ville dynekilen flere soldater i Fladstrand. Denne eskadren slaget settes i stand, og admiralitetet oppnevnte Tordenskjold til eskadresjef den

Sterk lokal tilknytning

Utenfor Marstrand støtte de sammen med en svensk kaperfregatt med seks priser. Da Karl XII kom tilbake til Sverige etablerte han sitt hovedkvarter i Ystad for å være nær neste krigsteater, enten den ville bli Norge, Skåne eller på kontinentet. Da hadde Strömstierna brannskader på hodet, armer og hender. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Om bord på stykkprammeneHielperenogArca Noævar hektisk aktivitet for å få kanonene opp på dekk.

7 days to die calipers

Ved utløpet av Dynekilen ligger camping- og feriestedet Lökholmen. Helt til det siste var Tordenskjold særlig oppmerksom mot sine menn fra dette slaget. På en holme i bunnen av fjorden hadde svenskene anlagt et batteri med seks tolvpunds kanoner.

Slaget i Dynekilen - Stavern 2012

Fullmakt ved privat skifte av dodsbo skjema

Slaget i Dynekilen ved Under slaget ledet en av Danmark-Norges største sjøhelter, Tordenskjolden innenskjærs eskadre dynekilen en svensk transportflåtes ankerplass i Dynekilen. Der klarte Tordenskjold å tilintetgjøre transportbåtene sammen med eskorten på 13 til 15 https://infopokrovsk.ru/fersk/sondagsapent-for-jul.php. Krigserklæringen kom etter svenskenes nederlag i slaget ved Poltavada det gamle angrepsforbundet fra slaget gjenreist mellom Danmark-Norge, Sachsen - Polen og Russland.

Krigen mot svenskene var et revansjelystent forsøk på å slaget områdene som Danmark-Norge hadde vært nødt å avstå ved freden i Svenskene klarte likevel, tross sitt militære dynekilen ved Poltava og fraværet av Karl XII, å vinne slaget ved Читать больше.

slaget ved dynekilen

Videre klarte de å holde på de tyske besittelsene omkring Stralsund. Likevel var overmakten så stor at det ikke var håp for svenskene om å vinne krigen uten å måtte avstå store områder, enda Karl XII, også kjent som Krigerkongenvar kategorisk imot en slik fredsslutning.

Men Karl XII ville heller slåss, i et desperat håp om å få reddet noe av den svenske stormakten. Han rettet fokus mot det han mente var det svake leddet i alliansen, Danmark-Norge.

Strategien посетить страницу var å vinne en militær seier over Danmark-Norge, og slik tvinge fram en separat fred, slik som i krigen i Karl XIIs strategi var å splitte sine motstandere og nedkjempe disse enkeltvis.

Dette synet på krigerkongens militærtaktikk ved begynnelsen av året virker mest plausibel, med tanke på at han var en formidabel taktiker, men bare en middels god strateg. Men en sterk storm brøt opp isen i Øresund januar Han måtte søke det ønskete resultatet i en annen retning, nemlig i Norge. Karl XIIs plan var et lynangrep i to separate raid med henholdsvis mann under hans egen ledelse hans petter Christiania fra øst, og mann under generalløytnant Carl Gustav Mörner fra sørøst forbi Halden i en knipetangsmanøver omkring den viktige Akershus festning.

Men krigsplanen sto seg ikke mot kontakten med fienden og de uforutsette problemene som oppsto. Trefningen i Høland varslet det norske forsvaret, som ble reddet av et uventet voldsomt snøvær. Snøværet stanset Karl XII i hele tre slaget.

Denne forsinkelsen reddet ikke bare det norske forsvaret, men ødela også overraskelsesmomentet i framrykkingen mot Christiania, der terrenget ga forsvarerne fordel. Etter flere forsøk på å ta Akershus festning, som ikke lyktes fordi svenskene ikke hadde godt nok artilleri til å bryte skansene, kunne ikke den svenske kongen bli værende i Christiania lenger. Med vårløsningen kom en dansk-norsk transportflåte fra Danmark med ca.

Fredrikstad og Halden var under ved kontroll, og forbindelseslinjene med Sverige kunne ikke opprettholdes etter at Moss falt som befestning. Se Det første slaget om Moss og Det andre slaget om Moss. Karl XII så ikke noen annen utvei enn å trekke seg tilbake over Glomma.

Karl XII innså viktigheten av å sikre forbindelseslinjene mellom seg og Sverige, hvis han skulle kunne fortsette felttoget og underlegge seg Norge, eller i det minste sikre seg de norske områdene øst for Glomma. Han forsto tidlig at han måtte erobre Halden med Fredriksten festning, og hadde allerede den De svenske troppene som rykket frem over land tidlig i kunne ikke transportere tungt artilleri.

Det ville ha sinket styrkene enda mer. Men det artilleriet som kom fra Göteborg stoppet opp, fordi den norske Nordsjøeskadren hadde sperret veien nordover så snart isen gikk på vårparten. Svenskene fant en sikker ankerplass lenger sørøst, men landeveiene midt i vårløsningen var ufremkommelige for det tunge utstyret. Mens skipene med det viktige beleiringsartilleriet i lasten dynekilen seg fram mot Halden, led Karl XII et smertelig nederlag under slaget om Halden den 4.

Etter nederlaget den 4. Han hadde nylig gitt ordre om å losse utstyret fra frakteskutene til flytebroen på Svinesundfor så å ta dem landeveien til hovedkvarteret på Torpum. Passende nok startet den dansk-norske delen av sjøkrigen året ved at den berømte og dristige kaptein Peter Wessel ble adlet av danskekongen under navnet Tordenskjold den Samme dag ga kongen den unge kapteinen ordre om å gjøre fregatten sin, «Hvite Ørn», klar for å frakte brev og instrukser til Norge.

Litt senere utnevnte danskekongen den dyktige viseadmiral Christian Carl Gabel til sjef for Nordsjøeskadren på sju linjeskipseks fregatterfem snauerog også den norske skjærgårdsflåten. Kongen sendte et brev tilbake den Kongen forberedte kort etterpå en forsterkning, under ledelse av den ved Gabel. Fra Fladstrand dro viseadmiral Ved med sin eskadre den Eskadren besto av ca.

Etter bare fem dager nådde Gabel og hans menn Fredrikstad, der de steg i land i forkant av det andre slaget om Moss. Gabel deltok under det andre slaget om Moss den Gabel sendte Tordenskjold til København for å hente nærmere instrukser, sammen med et brev datert Gabel hadde nemlig i Norge fått rapport om en svensk flåtestyrke som hadde forlatt Göteborg den Men Strömstierna var realistisk nok til å innse behovet for sikker ferd langs Bohuslän -kysten, og derfor brukte han grunne fartøyer; mindre frakteskuter og strømbåter.

Med en slik innenskjærs flåte kunne han unngå dansk-norske krigsskip, som stakk for dypt til å gå innenskjærs. Tordenskjold kom raskt tilbake til Norge, etter en dramatisk seilas til København, skildret av en svensk fange, Carl von Roland.

Tordenskjold sluttet seg til den utpekte avdelingen som skulle krysse langs kysten fra basen i Larkollen for å lete etter Strömstierna og sperre veien til Svinesund. Trefningen ved Styrsö i skjærgården endte med at «Hvite Ørn» fikk to grunnskudd, og at den svenske transportflåten måtte vende om. Med skip som stakk altfor dypt, kunne ikke de dansk-norske styrkene forfølge svenskene, som hadde med seg galeier som hadde skyts med opptil pundskaliber. Trefningen ved Styrsö gjorde at Strömstierna slaget kunne fortsette nordover.

Bare dager før trefningen hadde han funnet en passende ankerplass i Dynekilenog ville derfor ikke våge seg nærmere Svinesund. Men ved ankomsten tidlig i mai var det midt i vårløsningen og veiene over land var i dårlig forfatning. Dessuten måtte en flytebro settes i stand, og det arbeidet tok flere dager.

Det kan være at de store styrkeforflytningene dynekilen general Delvig mai til juni bidro til at planene om å losse artilleriet ble forsinket. Det, og mer, må ha ført til at Strömstierna besluttet seg for å snu, for å vente i Göteborg på sommeren og tørre veier. Derfor ble источник den svenske transportflåten forsterket med flere skip i Dynekilen før den 5.

Trefningen ved Styrsö kan ha spilt en større rolle enn før antatt. Med såpass god tid på seg, kunne Gabel og Tordenskjold dra lærdom av erfaringene ved Styrsö. De forsto behovet for перейти на страницу for innenskjærs krigføring, båter som kunne bevege seg i grunne farvann.

Mens en konvoi fra Stavern samlet seg, dro Tordenskjold i mai til Christiania, der han tok kontakt med overkommandoen.

Der underrettet han ledelsen om at svenskenes flytebro måtte ødelegges, og at han selv ville hente flere soldater i Fladstrand. Soldatene hadde kommet dit fra København. Dette ledet til angrepet i Svinesund 2. Slaget samme dagen hadde Tordenskjold vært i Fladstrand, og innen 8. Tordenskjold dynekilen om å bli eskadresjef for en rekke grunne fartøyer.

Med dem ville han forsere Svinesund og bringe forsyninger med proviant jula rogaland den innestengte Fredriksten festning. Han gjorde også Gyldenløve oppmerksom på trusselen som den svenske eskadren med galeiene representerte, og ville gjerne angripe dem snarest. Det var avgjørende at Tordenskjold tok dette opp med den militære ledelsen i København. Hvis brevet fra Gabel datert den 6. Admiral Christen Thomesen Sehesteds eskadre av grunne fartøyer fra farvannet ved Rügen ilå i København.

Denne eskadren kunne settes i stand, og admiralitetet oppnevnte Tordenskjold til eskadresjef den Han fikk ordre om å ruste ut to fregatter, det større skytsskipet større stykkpram «Hjelperen», en stykkpram og tre galeier, for så å slutte seg til viseadmiral Gabel i Larkollen. Det var da kommet et nytt brev fra Gabel, som historisk sett er kontroversielt. Gabels brev til kongen datert den Brevets innhold var vagt, men det kan ha vært узнать больше здесь uttrykk for forbehold.

Dynekilen var en naturlig havn som ga god beskyttelse, og det kunne ligge engelske og nederlandske handelsskip der også. Kanskje ville Gabel unngå diplomatiske forviklinger om han kom i skade for å ødelegge noen av disse skipene sammen med de svenske.

Et annet brev fra Gabel forsterker dette inntrykket.

slaget ved dynekilen

Der understreket han behovet for dynekilen undersøke forholdene i forveien. Tordenskjold kom til Norge i troen på vwd den svenske transportflåten, som hadde unngått dem så lenge, kunne ha kommet seg inn i Dynekilen. Stedet var svært passende for å unngå å bli oppdaget og angrepet. I et brev til kongen den ved Dagen etter passerte den Kronborghvor brev ble ført ved land.

Kort etter kom det ved en trefning ved Kullenved svenskekysten av Skåne. Der oppbragte Tordenskjold to priseren hukkert dynekilen fire kanoner, og en dobbelte sjalupp med fire svingbassersammen med dynekillen prise, et dansk fartøy som продолжение здесь frigitt fra de erobrede svenske kaperbåtene.

Uten å vite det hadde han nådd farvannet ved Dynekilen akkurat dynekilen tide. Strömstierna hadde startet nordover i begynnelsen av juli, med kurs med for mat Strömstad — for andre gang det året.

Strömstierna kunne ha kommet seg i sikkerhet og kunne kanskje fått losset lasten i Strömstad, men bestemte slaget for å gå til Dynekilen, hvor han hadde vært den 1. Trefningen ved Styrsö hadde overbevist ham om at fienden ikke hadde grunngående krigsskip i Norge. Derfor mente han at Slaget skule være trygg havn. Så han dro dit, anla et batteri på en holmeankret opp, og forberedte seg slaget å losse så snart den kongelige ordren kom.

slaget ved dynekilen

Sjefen på stykkprammen «Stenbocken», kommandør Gyllenschruuf, ved ikke så overbevist som « schoutbynachten » kontreadmiral Strömstierna, og foreslo at det skulle settes dynekioen vaktstyrke på mann fra det saksiske dynekilen ved det smale innløpet til fjorden.

Dynekilen, han fikk beskjed om at det ikke var mulig, da sakserne var nødvendig som vaktmannskap ved Svinesund. Svenskene holdt all sin oppmerksomhet rettet mot Halden.

Utenfor Koster kom Tordenskjold i kontakt med flere matroser fra linjeskipet «Fyn». De var del av en avdeling som lå utenfor Magö wlaget, og de fortalte ham at de, gjennom en samtale med bohuslenske fiskere under en fisketur, hadde oppdaget at det var kommet en svensk flåte til Dynekilen den продолжение здесь. Etter at Tordenskjold dermed fikk bekreftet Gabels påstand om at det slaget en svensk flåte ved den ettersøkte transportflåten som hadde unnsluppet dem på vårparten, mente Tordenskjold slaget han kunne trosse ordren om å fortsette til Larkollen, selv om Gabel nettopp hadde dratt sørover til Magö dynekiken det var mulig å få kontakt med ham ganske raskt.

slaget ved dynekilen

sko uten lisser | bilder av bil