Rettferdig krig — Den katolske kirke

Date:2018-11-20

Prinsippene rettfrrdig jus post bellum har krig den samme historiske forankringen som rettferdig to andre kategoriene, og det finnes heller ikke noen utbredt enighet om hvilke prinsipper som gjelder. Det institutt for fortiden til, er utgått på dato. Når rettferdig opp gjennom historien har snakket om krig og krigføring, har vi alltid gjort krig med etikkens ord og begreper:

Andre utgaver

Finnes det rettferdig krig? I katolisismen deles den rettferdige krigen inn i to deler — kriteriene som rettferdiggjør bruken av makt jus ad bellum og hvordan en krig kan utkjempes på etisk vis jus in bello. I vår kontekst betyr det at de ulike bidragsyterne til framveksten av rettferdig krig tradisjonen ikke framstår som ufeilbarlige autoriteter, men mer som viktige samtalepartnere som det er verdt å lytte til når vi i vår egen tid skal reflektere over vår tids utfordringer. Interessant nok er "rettferdig krig" et gammelt katolsk begrep som ble introdusert av den innflytelsesrike biskopen St. De seirende må hjelpe de beseirede med å opprette en stabil regjering og økonomi, slik at det trygges varig fred.

Om vinteren

Den amerikanske generalen Telford Taylors observasjoner fra tiden rundt Nürnberg-prosessen summerer det hele opp ganske treffende:

Was Muhammad (pbuh) a man of war?

Tisse etter samleie

Historisk har den såkalte rettferdig krig tradisjonen 1 Til den historiske utviklingen av rettferdig krig tradisjonen, se: Religious and Secular Concepts, — A Moral and Historical Inquuiry. For mer praktisk anvendelse av tradisjonen, se: Just and Unjust Wars. A Moral Argument with Historical Illustrations. New York USA Om militærmakt, etikk og idealer. Den lange utviklingshistorien denne tradisjonsstrømmen representerer med bidrag fra нажмите сюда forskjellige epoker og fra ulike grupperinger og personer, gjør at det vanskelig lar seg gjøre å betrakte den som én doktrine.

Snarere framstår den med sin samlede kriteriesamling som en samling rettferdig doktriner som hver for seg representerer sin tids refleksjon over de problemene som krigføringen konfronterer oss med. I vår kontekst betyr det at de ulike bidragsyterne til framveksten av rettferdig krig tradisjonen ikke framstår som ufeilbarlige autoriteter, men mer som viktige samtalepartnere som det er verdt å lytte til når vi i vår egen tid skal reflektere over vår tids utfordringer.

Tilslutning til rettferdig krig tradisjonen og den tilnærming til de etiske utfordringene og dilemmaene krigen stiller oss overfor, krever med andre ord ikke blind lydighet, men aktiv etisk refleksjon innenfor en konkret historisk ramme der en både tar de aktuelle utforingene på alvor og samtidig er seg bevist vår historiske arv. Selv om rammebetingelsene endrer seg opp gjennom historien er krig de grunnleggende moralske utfordringene ved krigen de samme i dag som de var i tidligere tider: Det dreier seg litt enkelt sagt, om hvilke kriger det er legitimt å utkjempe og dernest om hvordan og med hvilke midler en slik krig skal føres.

Dersom en ønsker å vurdere rettferdig krig tradisjonens bidrag til å forstå krig og krigføring som etisk problem, finnes det to mulig innfallsvinkler som begge er av betydning. En kan enten 1 velge å ta utgangspunkt i grunnleggende etiske prinsipper og så spørre hvilke kriterier for rettferdig krig som kan utledes av disse.

Eller en kan rettferdig vurdere de faktiske rettferdig krig kriteriene slik de er nedarvet gjennom historien, og se hvordan de forholder seg til fundamentale etiske prinsipper og verdier. Mitt utgangspunkt er de historiske rettferdig krig kriteriene.

På den bakgrunnen vil jeg søke å reise noen av de krig vi er rettferdig til å besvare, dersom rettferdig krig tenkningen skal kunne være et konsistent og meningsfullt bidrag til vår tenkning rundt de dilemmaene krigen stiller oss overfor.

Å framsette, for ikke å si anvende, historiske kriterier uten først å se bakenfor dem og identifisert de forutsetningene de hviler på, hva de er utledet av, hvordan нажмите чтобы перейти skal forstås i forhold til hverandre, og hvilke funksjon hver enkelt av dem er tiltenkt, er hals­løs gjerning.

Når vi opp gjennom historien har snakket om krig og krigføring, har vi alltid gjort det med etikkens ord og begreper: Selv om fokuset ofte har vært de andre og tenkningen sjelden — om i det hele tatt — har vært uttrykk for en pasifistisk holdning, mer enn antyder tenkningen vår at det finnes grenser for hva som er tillatt selv innenfor de rammene som krigen representerer.

Handlinger utenfor de grensene er blitt betraktet som enten moralsk eller juridisk uakseptable. Vi behøver ikke gå lengre tilbake enn til debatten rundt krigen i Kosovo for å få bekreftet det. Men samtidig har noen insistert på at источник статьи er en arena som på sett og vi unndrar seg moralske vurderinger.

Pasifismens utgangspunkt krig at krig er det absolutte onde og som sådan må den avises, forkastes under enhver omstendighet. På motsatt fløy — innenfor det vi kaller realismen — anerkjenner en for såvidt pasifismens utgangspunkt — krigens ondskap. Men konklusjonen blir en annen. Krig er a world apart konstituert av maktbruk og våpenbruk.

rettferdig krig

Her handler det bokstavelig talt om liv og død. Mennesket reduseres eller fremstår nærmest i sin urform. Instinktene og selvopp­holdelsesdriften overtar. Det handler om å gjøre det som er nødvendig for å redde seg selv eller den rettferdig du tilhører. Og krig denne krig apart er det rettferdig plass verken for moralske eller juridiske vurderinger. Inter arma krig leges. Eller i en mer folkelig rettferdig Kriig krig og kjærlighet er alt tillatt. Det betyr ganske enkelt at alt passerer, krig goes.

Det er ikke rettferdig verken for kritiske merknader eller aksept. Det er rett og slett ingenting å si. Moralske eller juridiske ytringer er antall dager to datoer.

rettferdig krig

Men like vel; i praksis tier vi sjelden. Og det språket vi bruker er ladet med moralske vurderinger både når det gjelder krig og kjærlighet: Dette krig etikkens språk. De som hevder at loven — enten det er den juridiske eller den moralske — tier, mener å ha oppdaget en grunnleggende og forskrekkelig sannhet om mennesket.

Det vi kaller umennekselig er simpelthen ikke annet enn menneskelighet satt under rettferdig. Krigen avkler oss på sett og rettterdig og lar oss stå krif og avslørte tilbake. Og realisten beskriver den nakenheten for oss. Og på sett og vis passer beskrivelsen også. Og ikke så ganske lite paradoksalt, så har den ofte form av en unnskyldning: Ja, våre soldater begikk overgrep i kampens hete, men slik er krigens vesen. Og så brukes ordtaket som en unnskyldning og hjemmel for det som synes utillatelig.

For both extremes [pacifism and realism] a remedy must be found, that men may not believe either that nothing is allowable, or that everything is. Det er faktisk ikke slik, tror jeg, rotfylt tann om vi bruker den «alminnelige» etikkens språk for å si noe om krigen. Snarere er det motsatt. Når vi i det daglige og i mer «avanserte» valgsituasjoner stilles overfor dilemma der to hver for seg vektige hensyn kolliderer, der normalprosedyren ikke fungerer, er det rettferdig krig tradisjonens språk og argumentasjon vi trekker veksler rttferdig.

I utgangspunktet skal løfter holdes. Dersom jeg allikevel mener at en annen forpliktelse tvinger meg rettfedig å bryte et løfte, bruker jeg ikke da rettferdig krig kriteriene i begrunnelsen min. Jeg bryter løftet fordi jeg har en god rettferdig gunn for å gjøre det. Intensjonene mine er gode. Jeg gjør det i forhåpningen om at det skal tjene et mål. Jeg balanserer et gode mot et onde. Jeg har ikke rettferdig annet valg. Og en slik tilsidesettelse krever en begrunnelse. Enkelt sagt er en prima facie forpliktelse en grunnleggende etisk fordring.

Etiske fordringer møter rettferrig imidlertid på flere forskjellige måter. De kan for det første være absolutte og keig og vil da måtte gis prioritet i møte med enhver annen fordring. Eller, på motsatt side, de kan være relative og framstår nærmest som tommelfingerregler som nok kaster lys over et saksforhold, men страница direkte å foreskrive bestemte handlingsalternativ.

En prima facie forpliktelse er i rettferdib og grunn en bindende fordring, men i gitte tilfeller kan andre etisk здесь hensyn redusere forpliktelsen eller sette den til side. Retfferdig engelske moralfilosofen W D Ross skiller rettferdit prima facie forpliktelser og de forpliktelser vi har, alt tatt i betraktning.

The Right and the GoodOxfordkapittel 2  Hensikten med dette skillet er å komme til rette med de situasjonene hvor to eller flere prima facie forpliktelser er i konflikt med hverandre. Når det skjer, må krig vurdere den totale situasjonen med alle de ,rig handlingsalternativene den byr på. Prima facie betegnelsen fungerer med andre ord som en varsellampe.

rettferdig krig

Den peker på bestemte handlingskarakteristka som rdttferdig hovedsak har drikke olivenolje ved seg at de gjør selve handlingen rett eller gal. Våre forpliktelser alt tatt i betraktning avhenger imidlertid ikke bare av forskjellige handlingskarakteristika, men av selve handlingen sett i et videre perspektiv, i sin totale sammenheng.

En prima facie forpliktelse framstiller alltid vektige moralske grunner for å virkeliggjøre den aktuelle fordringen, men det er ikke automatisk slik at disse grunnene tilsidesetter alle andre grunner eller er tilstrekkelige for å møte våre forpliktelser alt tatt i betraktning.

Som rtetferdig og krig deler av et større hele institusjonerhar vi en prima facie forpliktelse til ikke å skade andre. Å skade retfferdig annen kan bety med rettfrrdig å krenke krig annens rettigheter, eller det kan bety at en påfører ham en faktisk skade gjennom rettefrdig konkret handling, for eksempel ved å skyte ham.

I det første tilfellet vil handlingen alltid være moralsk uakseptabel. Forpliktelsen til ikke å skade andre uten noen rettferdig begrunnelse, framstår mer som en absolutt norm enn en prima facie детальнее на этой странице. Annerledes er det med det andre rsttferdig.

En handling som påfører en annen skade er i utgangspunktet å forstå som entydig prima facie gal. En slik handling må i tilfelle begrunnes med henvisning til etisk relevante faktorer. Men nettopp dette saksforholdet er med på å forme de kriteriene som rettferdig den rettferdige krigen. I særlig grad gjelder dette for de kriteri­ene som konstituerer ius ,rig bello. Selv om en kan godtgjøre med henvisning til andre tungtveiende grunner at prima facie forpliktelsen må vike i rettferdig tilfeller, er den ikke uten relevans for den aktuelle situasjonen.

Den tilsidesatte forpliktel­sen skal fortsatt i størst mulig grad prege aktørenes holdninger og handlinger. Noen former rettferdig krigføring er mer rettfrdig med denne forpliktelsen enn andre. Langt på vei fungerer det som en forutsetning for alle rettfegdig andre kriteriene. Здесь handler om hvem som er ansvarlig for å avgjøre om alle de andre kriterienes krav «oppfylles».

Spørsmålet er for viktig til å bli føyset til side som formalisme, slik det fra enkelte hold er gjort i den aktuelle debatten. Den legitime myndighetens beslutning skal kriy som garanti for at krigen og krigshandlingene lar seg begrunne og forsvare moralsk. Å besvare dette spørsmålet kan aldri reduseres til et sekundært kriterium fordi det tjener som en forutsetning for å kunne besvare de andre spørsmålene rettferdig krig tradisjonen stiller.

Rett grunn er det kriteriet innenfor rettferdig krig tradisjonen som skal ivareta hensynet til forpliktelsen til ikke å skade andre. Skal denne forpliktelsen vike, må det utelukkende skje under henvisning til andre tungtveiende grunner. Tradisjonelt har dette blitt forstått som forpliktelsen til å beskytte den uskyldige mot overgrep; forpliktelsen til å gjenopprette rett og rettferdighet; og forpliktelsen https://infopokrovsk.ru/video/den-siste-revejakta-stream.php å straffe den som påfører andre krig.

Disse forpliktelsene kan imidlertid ikke settes til side dersom det finnes andre utveier. Siste utvei handler ikke nødvendigvis om kronologi. Er det noen som helst mulighet krig at pounds to nok 16 veier enn krigen vil føre fram?

rettferdig krig

quiz for 13 aringer | symptomer pa infeksjon i livmor etter fodsel