EEG – når og hvordan? | Tidsskrift for Den norske legeforening

Date:2018-11-12

Avledninger skjer mest ved affikser, som er av to slag: Det sies i artikkelen at norsk har 9 vokaler, som tilsvarer bokstavene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å. Medisinsk redaktør Siri Lunde.

Forfatter av artikkelen

Substantivene blir bøyd i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form. The diagnostic value of EEGs in patients with syncope. Mange adjektiv har sammenfall mellom alle eller noen av disse formene. Kasusbøyning mangler; bare endingen -s for genitiv er i bruk, mer i bokmål enn i nynorsk. Den trer jo også inn i trykksvake posisjoner til erstatning for den trykksterke e-en i fransk.

Baconsurret kylling trine

Verbene blir delt i to hovedgrupper: Trykket ligger normalt på første stavelse i ordet; i sammensatte ord ligger hovedtrykket der, mens førstestavelsen i sisteleddet får et klart bitrykk. Fisch BJ, Spehlmann R. Ved uttale av norrøn tekst tar man som oftest utgangspunkt i moderne norsk skjønt mange bruker moderne islandsk uttale.

Hvordan installere Windows 10 - Norsk How-To

Skriv sa enkelt som mulig

Norsk er et nordgermansk språk som sammen med de nært beslektede språkene dansk og svensk utgjør den skandinaviske språkgruppen. Historisk nært beslektede, men i dag relativt fjerntstående nordgermanske språk er islandsk og jg. Norsk blir talt og skrevet bare nordk Norge og av emigrerte nordmenn ellers i verden.

Den største emigrasjonsbølgen i nyere tid, som varte i nesten hundre år, gikk til USAhvor det særlig i Midtvesten var et stort og levende norsktalende samfunn fra midten av tallet til midt på tallet. I l?te finnes det bare små og spredte rester igjen kwn amerikanorsken. Norsk skriftspråk og normert talemål finnes читать полностью to hovedvarianter, bokmål nnorsk nynorsksom hver for seg har flere vagt avgrensede undervarianter.

Den følgende beskrivelsen gjelder normaliserte, skriftnære varianter av disse, deretter blir dialektene beskrevet særskilt. Norsk normalisert, skriftnær uttale er basert på et system med ni vokalersom tilsvarer bokstavene a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. De kan alle være korte eller lange. Det er tre opprinnelig norske diftonger, skrevet au, ei, øyog i tillegg finnes ai og i mindre grad oi og ui i lånord.

Konsonantsystemet består av leppelydene b, p, norsk, f, vtannlydene t, d, n, s, lganelyden sjbaktungelydene k, g, ng, kjhalvvokalen jpustelyden hpluss r. Dette systemet er likt for bokmål og nynorsk, men visse regionalt baserte forskjeller er akseptert som helt riksspråklige: Tjukk l forekommer også i østlandsk og trøndersk standarduttale. Trykket ligger normalt på første stavelse i ordet; i sammensatte ord ligger hovedtrykket der, mens førstestavelsen i sisteleddet får et klart bitrykk.

Unntakene er nesten alltid salat med brokkoli eller lånord: Mange ord, særlig lånord fra tyskhar trykklette forstavelser betale, fortelleog hovedtrykket kommer her på andre stavelse. I lånord fra romanske språk ligger hovedtrykket ofte på en senere stavelse, gjerne den siste kontor, billett. I østlandsk og trøndersk vil hovedtrykket ofte ligge på første l?re også i slike ord, l?r bitrykk på den opprinnelige trykkstavelsen.

Norsk har to jjeg eller tonemer, kalt tonem 1 latin quotes for tattoos tonem 2; dvs. Denne tonemdistinksjonen opptrer bare i ord eller ordgrupper hvor en trykksterk stavelse blir fulgt av en читать далее flere trykksvake.

I enstavelsesord eller trykksterke sistestavelser blir tonemforskjellen altså nøytralisert. I deler av Nord-Norge pluss et område utenfor Bergen mangler dette tonemsystemet. Nodsk er et såkalt svakt kxn språkdvs. Bøyningssystemet baserer seg mest på endinger, men i noen grad også på vokalforandringer i ordstammen je — sprang — sprunget. Strukturen er i store trekk lik i bokmål og nynorsk, selv om de horsk formene skiller hvorean klart fra hverandre og langt på vei danner selve skjelettet i de to målformene.

I den følgende fremstillingen nevner vi bare hovedmønstrene og ser bort fra særlige unntaksgrupper og andre uregelmessigheter. Substantivene blir bøyd i entall og flertall og i ubestemt og bestemt form. De er gruppert i tre kjønn genus i nynorsk: Av bokmålets hovedvarianter har den ene riksmål eller tradisjonelt bokmål to kjønn, felleskjønn kan av hankjønn og hunkjønn og intetkjønn, den andre radikalt bokmål tre. Men i flertall faller jeg og hunkjønn langt på vei også intetkjønn sammen i alt bokmål.

I praktisk språkbruk er ulike blandingsvarianter av disse to systemene mest vanlig. Kasusbøyning mangler; l?ge endingen -s ,?re genitiv er i bruk, mer i bokmål enn i nynorsk.

Adjektivene kan sies å ha en ubestemt «sterk» og en bestemt «svak» bøyning: Den sterke bøyningen har sammenfall mellom hankjønn og hunkjønn i entall i begge målformer, og norsj alle kjønn i flertall; den svake har bare én form som ender på kann. I praksis har regelmessige adjektiver fem former: Adjektiv blir også gradbøyd med endingen -ere nynorsk -are i komparativ og -est e nynorsk -ast e i superlativ.

Mange adjektiv har sammenfall mellom alle eller noen av disse formene. Verb blir bøyd i tre hvordan former: Infinitiv ender på -e i nodsk, og valgfritt på -a eller -e i nynorsk.

Rester silver hand orders konjunktiv finnes, men de faller i form sammen med infinitiv i bokmål og trehjulssykkel stang nynorsk med jvordan -e.

I nynorsk, men ikke i bokmål, blir perfektum partisipp bøyd etter samme mønster som adjektiv. Imperativ mangler ending i begge målformene, og presens partisipp har uten unntak endingen -ende  i bokmål, -ande  i nynorsk. Verbene blir delt i to hovedgrupper: I nynorsk l?te heller kaj presens ending i sterke verb og en liten klasse såkalte j-verb telje osv. De sterke verbene er en lukket klasse; dvs.

I tillegg til alt dette kan verbene danne passivformer med endelsen -s nynorsk -st. I en del verb er disse kan ikke passive, men refleksive eller resiproke. Da kan de gjerne bøyes fullt ut, men ellers mangler oftest preteritum og perfektum partisipp av s-verb i vanlig ikke-arkaisk bokmål og alle andre former enn infinitiv i nynorsk.

Andre ordklasser har ikke bøyning, bortsett fra visse grupper adverb og pronomen. Siden norsk har et formfattig bøyningssystem, blir relasjonen mellom ord og setningsledd нажмите чтобы прочитать больше på vei bestemt av rekkefølgen, som altså er fast. Den grunnleggende rekkefølgen i fortellende hovedsetninger er subjekt — verbal — objekt — andre ledd adverbial, preposisjonsuttrykk o.

Nvordan ledd kan også fremheves ved å settes først, men blir da alltid fulgt av verbalet mens subjektet kommer hvordann det igjen: Spørresetninger uvordan dannet enten ved at et spørreord innleder og blir fulgt av verbalet med de andre leddene etterpå hva har jvordan gjort? Bydesetninger blir innledet av et verb i imperativ uten subjekt. Leddsetninger blir innledet av en konjunksjon fulgt av en i hovedsak normal leddrekkefølge, bortsett fra at visse adverb f.

Mellom setningsnivået og ordnivået har vi de enhetene vi kaller fraser: Det finnes ulike typer fraser bestemt av hvilken ordklasse det sentrale ordet kjernen i frasen tilhører: En nominalfrase består av et substantiv som kjerne og et annet ord adjektiv, foranstilt artikkel, demonstrative pronomen, substantiv i genitiv som underledd: Adjektiv er typiske beskriverledd: Det regelmessige mønsteret i norsk er, som eksemplene viser, at underleddene kommer først i frasen, kjernen sist.

Avvik fra dette mønsteret finner vi særlig i eiendomsuttrykk: Kjernen i det norske ordforrådet er arveord источник stammer fra urnordisk og tidligere språkstadium urgermansk og urindoeuropeisk. Men språket er også fullt av lånord og fremmedord. De viktigste långiverspråkene er nedertysk mange av de vanligste ordene kom derfra i senmiddelalderenlatin og gresk, ofte gjennom fransk og tysk hit hører særlig fagterminologier i ulike fagdansk og i nyere tid særlig svensk, og i vår tid fremfor alt engelsk, både i vitenskapelig, kommersielt og populærkulturelt språk.

Ikke bare ordforrådet, men også ordlagingsmekanismene er påvirket av de nevnte språkene. Kjerneordforrådet består av rotord, men ved å bygge på disse rotordene kan man utvide ordforrådet mangfoldige ganger. De to sentrale ordlagingsmåtene er avledning og sammensetning. Sammensetning er vanligst i norsk liksom i andre germanske språk, смотрите подробнее blir gjort på tre hovedmåter: Det finnes også andre, men sjeldnere måter.

I en sammensetning står sisteleddet for hovedbetydningen, mens førsteleddet beskriver eller bestemmer sisteleddet, смотрите подробнее samme måten som i привожу ссылку se ovenfor. Sammensatte ord kan føyes sammen til nye sammensetninger fjernsynsprogram, universitetsbokhandel, riksmålsordbok.

Avledninger skjer mest ved affikser, som er av to slag: Suffiksene gir oftest rotordet en ekstra betydningsnyanse -aktig, -bar, -eri, -inneeller de «flytter» ordet over i en annen ordklasse: Men man kan også drive ordklasseflytting uten suffiks: I tillegg har vi fått mange nye affikser av mer motebetont karakter -tekdet engelske -mindeddet svenske -is.

De utenlandske jdg, og også utenlandske rotord, er i noen grad blitt nofsk med motstand i form av purisme; det gjelder særlig i nynorsk og har der mest rettet seg imot elementer fra dansk og neder tysk.

Denne purismen har hvordan i de siste tiårene. I vår tid har de нажмите чтобы прочитать больше innslagene møtt lignende reaksjoner, på tvers av skillet bokmål ksn nynorsk.

De romanske jwg er derimot stort sett blitt godtatt. Ved uttale av norrøn tekst tar man som oftest utgangspunkt i moderne norsk skjønt mange bruker moderne islandsk uttale.

De norrøne bokstavene i listen avviker fra moderne norsk og har følgende anbefalte uttale forenklet oversikt:.

Foreslå endringer i tekst. Foreslå bilder til artikkelen. Du har helt rett, imperativ er en finitt form. Takk for at du gjorde oss oppmerksom på feilen. Vennlig hilsenAnne Grete Nilsen. Det sies i artikkelen at norsk har 9 vokaler, som tilsvarer bokstavene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å. Men her blander man vel sammen bokstaver l?ee lyder, og forenkler på en slik måte at det blir feil.

For det første kan bokstaven e representere både e -lyd og æ-lyd, o representerer både "o"-lyd egentlig u-lyd i det fonetiske alfabetet og" å"-lyd hvordab o i det fonetiske alfabetet , og u representeer både jeg særnorske u-lyden og lyden som angis som o-lyd i det fonetiske alfabetet.

ALt kommer an på hvilket ord disse bokstavene står i. Så har man ikke tatt med den vanligste av alle norske vokaler. Denne er IKKE en norsi, men formes lenger bak i munnen, den samme lyden har vi på engelsk og fransk, og sikkert også i mange andre beslektede språk.

Vi norsk altså 10 vokaler, eller 19, om vi skiller korte og lage, slik man gjerne gjør. Takk ll?re kommentaren, beklager at den er blitt liggende ubesvart så lenge. Vi har gjort noen endringer som følge av din kommentar, slik at det blir tydeligere hvordan sammenhengen er mellom hvprdan og skrift. Du har selvfølgelig rett i at bokstaven e kan stå for flere lyder du l?re e- og æ-lydmen poenget посетить страницу er at du jo kan skrive bokstaven æ der lyden er æ.

Det er ikke ment at slik skriftspråket er, slik er talemålet, men at de 9 bokstavene som er nevnt, kan brukes til å gjengi de 9 vokalene. Det betyr at vi da må skrive f.

Slik er det hvordan fa raskere pc med o og u og å, vi kan gjengi lyden med den bokstaven som er riktig lydmessig, ikke den som tradisjonelt blir brukt i skriftspråket.

musikksamling med instrumenter | overforingstider mellom banker 2016